Finnmarkbalderbrå (brunbalderbrå) vokser
på strender i Nord Norge Her
finnes også strandbalderbrå og ugrasbalderbrå.
Setermjelt vokser i fjellet, men har nå blitt
en vanlig plante i
veikanten hvor den
danner blå belter langs E6
Snøbakkestjerne vokser på moldrik jord i fjellet
Snøsoleie vokser på våte steder i
høgfjellet
Dvergsoleie vokser mest på flytjord i
høgfjellet
|
De innerste fjellene i Rotsundelvas nedslagsfelt har det
meste av den rike fjellfloraen som er typisk for indre Nord Troms. I
strandsonen langs Rotsundet er det mange interessante nordlige og
arktiske arter slik som ishavsstarr,
grusstarr,
finnmarkbalderbrå, fjæresøte
m. m, se nedenfor.
Link til nettflora med de fleste artene fra Troms og Finnmark,
ca 500 arter er avbildet:
Nordaflora
Nyere plantefunn fra Rotsundelv
Rotsundelva renner ut i havet mellom Lyngen- og Reisafjorden i
Nord-Troms. Kildene som for en stor del er breelver, samles gjennom
Pilteridalen og Trongdalen (20 km fra kysten), og her reiser fjellene
seg steilt opp mot 1200 m på begge sidene av dalen. Særlig mot vest er
nedslagsfeltet preget av høge fjellrekker og breer som får den øvre del
av dalen til å virke som et kaldluftbasseng. Nattefrosten inntrer de
fleste år så tidlig som rundt 10. august nede ved elveutløpet, og her er
det potetriset som utilsiktet tjener som indikatorplante.
Botanisk sett har området ligget i skyggen av de rikere og flittig
undersøkte områdene ved Gjøvarden og i Reisadalfjellene. Like fullt har
Rotsundelv - området ved to anledninger hatt besøk av prominente
botanikere som J. M. Norman (1875), og P. Benum (13 - 19 august 1947),
se Benum (1958).
I de senere år er det fra tid til annen gjort en del nye registreringer,
mest ved tilfeldigheter. Nedenfor følger en oppsummering av de mest
interessante nyfunnene. Belegg i Tromsø Museums herbarium (TROM) er
angitt.
Kvitveis (Anemone nemorosa)
Den 28 mai 2007 fant jeg en ca 1,5 m2 stor bestand av kvitveis
nær bredden av Rotsundelva. Lokaliteten ligger ca 100 m fra nærmeste bolighus
og har vært kjent fra ca 10 år tilbake. Den besto da av bare av en liten
flekk, kanskje ei rot. ( Gunn Mathisen pers. med). Nærmeste kjente
voksesteder for arten er Skjervøy og Storslett (Loppevoll)
Kvitveis vokser hist og her nord til Vadsø i Finnmark. Arten er mest
trulig innført i de to nordligste fylkene, men mange steder har den
"rømt" ut av bebyggelsen.
Voksested: Ved en sti mellom bilvegen og elva i skog av older
(gråor) nær elvebredden. Høgde o. h: Ca 3 m
Klåved ( Myricaria germanica) (TROM)
En julidag 1994 fant Ivar Enoksen en
underlig, blågrønn buskaktig plante i Rotsundelvdalen. Det dreide seg om Klåved, (Myricaria germanica).
Enoksen ble oppmerksom på planten da han var i ferd med å plassere
ut en orienteringspost. Det dreide seg om i alt ca 15 busker på et ca 1
da stort område.
Klåved er i Troms kjent fra et titalls elveløp
rundt om i fylket, og den nye forekomsten i Rotsundelv fyller en luke
mellom Kildalelva i Nordreisa og Kåfjordelva.
Noen nyere registreringer fra strandsonen
På sandfeltet ved elveosen ligger en ca 5 da stor gulbrun strandeng med
fjøresaltgras (Puccinellia maritima), saltsiv
(Juncus gerardi),
rødsvingel (Festuca rubra) og store mengder med fjøresøte (Gentianella
detonsa), trolig mer enn fem tusen planter. Også
knopparve Sagina nodosa
og kjeldeurt Montia fontana vokser rikelig her. En mørkegrønn flekk på
noen kvadratmeter viste seg å være en tett bestand med
finnmarksiv (Juncus
arcticus)
Her ble det også funnet to små kolonier med denne vesle strandplanten
strandkryp (Glaux maritima) (TROM). Planten er ikke vanlig i
Nord-Troms, og dette er det sjette funnet i Nordreisa kommune. I tillegg
har arten fire voksesteder i Kvænangen, og to ved Lyngenfjorden (Engelskjøn
& Skifte 1995).
På et område som er fuktig av ferskvann, men hvor sjøen bare flør inn
ved springflo, vokste dvergmaure (Galium trifidum ) (TROM)Også denne
arten er ganske sjelden, men kanskje oversett. Den er liten og sped, og
derfor vanskelig å få øye på. Den sto sammen med
myrmjølke (Epilobium
palustre), polarkarse (Cardamine nymanii), smårørkvein (Calamagrostis
stricta) og skjørbuksurt (Cochlearia officinalis).
I lune groper oppå en sandmel ca 2 m.o.h. vokste det tette matter med
strandskolm (Lathyrus japonicus) ( TROM )
Her ble også funnet eksemplarer av fjellmarinøkkel (Botrychium boreale)
og forvillet sibirvalmue (Papaver nudicaule).
I steinfjæra nord for sandstranda ble det funnet noen eksemplar av åkerdylle (Sonchus arvensis) (TROM). Arten er trolig viltvoksende på
havstrand, men sjelden så langt nord. Dette er det fjerde funnet i
Nordreisa kommune i følge Engelskjøn & Skifte (1995). I seinere år har
den blitt vanlig langs havstrand i området.
Her vokste også store mengder av østersurt (Mertensia maritima).
Gulflatbelg (Lathyrus pratensis) (TROM). Arten er sjelden i Nord-Troms
og Benum (1958) har bare en lokalitet nord for Lyngen, i Oksfjordhamn. I
Rotsundelv har arten flere voksesteder i gammel eng, oftest klatrende i
nettingen på gjerder og ellers der hvor slåmaskinen ikke kommer til. Den
ble først funnet av Ivar Enoksen. Dette blir det femte funnet i Troms
nord for Lyngen (Engelskjøn & Skifte 1995). Også
gjerdevikke (Vicia
sepium) (TROM) vokser på samme måte, (Heggelund 1994).
LITTERATUR
Benum, P. 1958. The flora of Troms fylke. Tromsø Museums Skrifter 6.
402 s. + 546 kart. Tromsø.
Engelskjøn, T. & Skifte, O. 1995: The vascular plants of Troms,
North-Norway.
Revised distribution maps and altitude limits after Benum: The
flora of Troms fylke. Tromura, Naturvitenskap 80.
Heggelund, I. 1994. Nye plantefunn fra Gjøvarden, Hamneidet og ellers i
Nord-Troms. Polarflokken 18 (1): 55-66. Tromsø.
Lid, J. 1985: Norsk, svensk, finsk flora. Det Norske Samlaget, Oslo.
1012 s.
Mossberg, B., Stenberg, L. & Ericsson, S. 1992: Den nordiska floraen.
Wahlstrøm & Widstrand, Solna. 696 s.
|
